Årsmelding nettverksbasertetjenester 1994

Hans Morten Kind IT-avdelingen Universitetet i Bergen December 13, 1994
  1. Elektronisk post
  2. World Wide Web
  3. Gopher
  4. News
  5. Veronica
  6. (anonym) FTP tjener
  7. X500 tjener (DSA)
  8. Nasjonalt og regionalt samarbeid
  9. Andre nettverkstjenester

1. Elektronisk post.

De aller fleste institutter og avdelinger ved Universitetet i Bergen, valgte også i 1994 IT-avdelingen som sitt elektroniske postkontor. Det er seks institutter som driver sin egen posttjeneste lokalt, mens 88 baserer seg på de sentrale tjenestene til «ho vedpostkontoret». Dette understøtter i tillegg en rekke andre postdomener (ca 150) som av ulike årsaker ikke lenger er direkte knyttet til èn avdeling eller maskin. Hovedpostkontoret har registrert 2,805 personer med postadresse, totalt er det registrert omlag 12,000 ulike adresser.

Gjennomsnittlig har postkontoret behandlet ca 11,000 meldinger i døgnet. Gjennomsnittet dras ned i helgene hvor antallet ligger på omlag 6,000. På de hardest belastede dagene har det strømmet over 22,000 meldinger igjennom postkontoret. En stor del av pos ten er knyttet til gatewayen mot BITNET (se

1. 1. Bitnet gateway.

IT-avdelingen har også i 1994 på kontrakt med UNINETT, drevet en sentral portner mellom meldingsnettverket BITNET og den norske forgreningen av Internet. Dette er muliggjort ved at avdelingen ennå har en stormaskin tilknyttet EARN/BITNET; IBM4381. Kontrak ten utløper ved årsskiftet og vil ikke bli fornyet siden IBM-maskinen tidlig i 1995 vil bli avviklet. På månedsbasis videresender hovedpostkontoret over 250,000 meldinger via denne gatewaytjenesten. Trafikken viser også her en klar økning, i januar var an tallet 198,000 mens det i oktober ble registert 285,000 meldinger fra BITNET til Norge. Samtidig som universitetets bruk av IBM4381 har blitt trappet ned, har UiBs andel av trafikken sunket, fra ca 15% i januar til 11% i oktober. Kontrakten på drift av de nne portneren har også i 1994 gitt avdelingen en inntekt på NOK 150,000. Når IBM4381 nå tas ut av drift, vil kontrakten bli plassert til UNINETTs søsterorgranisasjon i Sverige.

1. 2. Email-til-fax.

Knyttet til hovedpostkontoret er det ved IT-avdelingen utviklet programvare som muliggjør å sende vanlige elektroniske postmeldinger til adressater via telefax. Dette er en tjeneste som også tilbys alle UNINETT medlemmesinstitusjoner, tjenesten faktureres til selvkost. Bruken er ganske stabil, mellom 550 og 600 faxer sendes ut i måneden. Totalt ble det levert 6288 faxer iløpet av året via denne tjenesten, 2990 av disse hadde avsender ved UiB. Det er registrert 853 brukere av tjenesten, av disse er 531 til knyttet Universistetet i Bergen.

En nyutviklet og forbedret versjon av fax-gatewayen ble satt i drift mot slutten av året. Det er også planer om å ta denne i bruk mot et nyanskaffet faxmodem som vil muliggjøre en høyere kvalitet på de utsendte faxene ved bruk av printformateringsspråket postscript.

1. 3. Distribusjonslister.

Informasjonsavdelingen tok kontakt med IT-avdlingen for å finne mulige alternative måter å nå et størst mulig antall av de ansatte ved universitetet. Det ble pekt på muligheten som ligger i bruk av elektroniske postlister men èn så de mulige problemene en slik liste kunne medføre om den ble brukt av «alle til alle mulige formål». Det ble derfor utviklet en "protokollomgåelse" som hindret andre en utpekte personer å adresse alle (flest mulig) ved hjelp av postlisten alle@uib.no. Informasjonsavdelingen beny ttet listen ved ett par anledninger og stimulerte ved det bruken av elektroniske media generellt og ved Informasjonsavdelingen spesiellt. Første gang listen ble brukt, tok det over seks timer å vidersende til alle (ca 3,000), forbedringene nevnt over gjor de at når lista ble brukt ved en anledning i desember tok det ca 35 minutter.

Flere og flere institutter og avdelinger ønsker interne postlister for å effektivisere informasjonsflyten mellom de ansatte ved avdelingen og IT-avdelingen har hatt en økende pågang av forespørsler om å få satt opp slike lister. Flere fagmiljøer har også fått opprettet mailinglister som diskusjonsfora for sine internasjonale faggrupper.

Ved etableringen av den tredje separate PP-installasjonen under hovedpostkontoret, ble distribusjonen av mailinglister sterkt effektivisert. Eksempelvis brukte systemet tidligere over tre timer på å distribuere den største av disse listene (ca 800 deltage re), mens den nye versjonen gjør jobben på ca 20 minutter. Det er også utviklet og idriftsatt automatisk mulighet for av- og påmelding fra åpne lister og sågar et program som til en viss grad kvalitetssikrer meldinger sendt over den største av disse.

Det er for tiden registrert 95 maillister ved postkontoret. Størrelsen og bruksfrekvenser varierer betydelig mellom de forskjellige listene.

1. 4. POP server.

Svært mange benytter seg av funksjonelle mail-klienter (typisk Eudora, NUPop og Zmail) på sin egen PC eller Mac, heller enn å logge seg inn på felles ressursene for å få tilgang til sin personlige elektroniske post. Dette gjøres ved at det på flere av IT-avdelingens unix-servere er installert et eget tjenerprogram. I løpet av en vanlig ukedag foretas det over 15,000 oppkoblinger mot disse POP-serverne fra mikromaskiner som sjekker om ny post er ankommet og evt leser over denne og varsler mottageren. Det b le i november installert ny og mer effektiv programvare for å betjene disse klientene. Det var særlig med tankte på å innføre en forbedret og av UNINETT anbefalt POP-klient, Zmail, at dette ble gjort. Zmail vil være en av brikkene som vil bli brukt i 1995 for å sørge for ting som bruk av standardisert tegnsett (æøåÆØÅ!!!!).

1. 5. Novell integrasjon.

På ulikt vis, integrerer også hovedpostkontoret en rekke Novell-tjeneres postsystemer med den øvrige email-tjenesten, ikke minst med tanke på harmonisert adressering. Det er viktig for flyten av elektroniske meldinger at personer kan adresseres på logiske måter fremfor at avsender må vite akkurat hvilken maskin mottager benytter som mailserver. Dette gjøres ved at adresser bygges opp av personens faktisk navn (Fornavn.Etternavn) tilføyd av en angivelse for den avdeling vedkommende er tilknyttet (f.eks @ed b.uib.no).

Allikevel har det vært brukt forskjellig programvare på de ulike Novell (PC-nett) maskinene ved UiB og dette har ofte vanskeliggjort kommunikasjon mellom enkelte miljøer, særlig når det har vært ønskelig å overføre spesielle dokumenter og norske bokstaver (!). Tidlig i 1995 vil et prosjekt IT-avdelingen gjennomfører sammen med SV-fakultetets EDB-senter for UNINETT, bli avsluttet. Det er stillt store forventninger til at dette prosjektet vil kunne gi et meget godt resultat som vil komme alle brukere av elektronisk post ved UiB (og Norge forøvrig) tilgode.

2. World Wide Web.

Lenge var kanskje Internet og nettverkstjenester vanskelig tilgjengelig for «den vanlig data bruker», unix måtte man kunne, forstå forskjellen mellom ftp og archie og flere enda verre uttrykk. I tillegg måtte dedisert programvare brukes for at de enkelte tjenestene skulle kunne benyttes. SÅ KOM WWW!

Dette er en hypertekst (hypermedia) basert tjenste. Brukeren trenger bare ett program og dette gir vedkommende tilgang til det aller fleste av tjenestene på Internet. Foruten en web-klient vil alle fremdeles ha behov for et velegnet program for elektronis k post.

IT-avdelingen var blant landets først og hadde sin WWW-tjener operativ allerede sommeren 1993. Iløpet av året har en rekke tjenester blitt gjort tilgjengelig via denne tjeneren, i noen tilfeller har UiB vært først ute på global basis med å tilby Internet- tjenester via Web. I tillegg har WWW tjeneren ved IT-avdelingen blitt tilbudt andre institutter som ikke selv har ønsket eller hatt mulighet til å sette opp egen tjener. IT-avdelingen tjener fungerer som innfallsport fra verden mot Universitetet i Bergen i denne nye og moderne informasjon- tjenesten. Avdelinger som ved årets utløp baserte seg på IT-avdelingen WWW-server er Instutt for Informasjonsvitenskap, Zoologisk Institutt, Historisk Institutt, Klassisk Instiutt, Institutt for Praktisk Pedagogikk og Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste. Flere andre er under etablering. Under tjeneren finnes også mere fritidsrettede aktiviteter ved UiB, slik som MC- og Undervanns-klubbene.

Ved årets innledning ble det ikke generert statistikk over bruken av Web-tjeneren, mens en den senere tid har satt i gang med dette. Over en periode på elleve uker fram til siste uke av november, så èn en kraftig økning. Den første av disse ukene ble omla g 8,000 enheter overført fra tjeneren, den siste uken var tallet steget til 40,592!

WWW-tjeneren ble i løpet av året flyttet fra maskinen alf til maskinen alfred. Den var en kortere stund i drift på maskinen golf men ble flyttet igjen pga av driftsproblemer på denne SVR4-baserte unix-maskinen. Serverens plassering blir fortløpende vurder t, adressen til slik informasjon på WWW er uavhengig av lokalisering til maskin.

3. Gopher.

En annen informasjonstjeneste på Internet som i motsetning til WWW er en rent tekstbasert tjeneste. IT-avdelingen har i flere år vært den sentrale innfallsporten mot UiB for verdens gopher-brukere. Flere avdelinger bruker også gopher tjeneren ved IT-avdelingen for sin egen informasjonspresentasjon. I Norge generellt og ved UiB, er imidlertid gopher dalende i popularitet etter at WWW ble mer eller mindre allment tilgjengelig. Gopher basert informasjon er selvsagt tilgjengelig fra en hvilken som helst web-k lient. Dette er allikevel informasjonssystemer som i overskuelig framtid vil leve i parallell på Internet og delvis overlappe - delvis utfylle hverandre.

Avdelinger som bruker IT-avdelingens gopher-tjener for sin informasjonsvirksomhet er SV-fakultetets sekretariat, Institutt for massekommunikasjon og Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste i tillegg til ELSA-Bergen og Studenthuset i Bergen.

Det har også for gopher's del blitt generert statistikk i liten grad gjenom året, men èn så i løpet av november, totalt 21,410 aksesser av denne nettverkstjeneren.

Gopher-tjeneren ble i løpet av året flyttet fra maskinen alf til maskinen alfred. Den var en kortere stund i drift på maskinen golf men men ble flyttet igjen pga av driftsproblemer på denne SVR4-baserte unix-maskinen.

4. News.

NetNews eller Usenet, er en av Internet'ets tradisjonelle tjenester som har blitt tilbudt via IT-avdelingen i en årrekke. Institutter som tidligere drev sin egen News-server har nå funnet det hensiktsmessige heller å benytte tilbudet fra IT-avdelingen. Ne ws-serveren er også kontrakfestet tilgjengelig for alle andre UNINETT medlemmer i regionen.

News er et konferanseorientert (ala oppslagstavle), globalt diskusjonsforum med over 3,000 ulike emner og med over 30 millioner brukere spredt over hele verden. Daglig genereres omkring 65,000 artikler i systemet og disse gjøres tilgjengelig via News-serv erne. Totalt lagres det ved UiB til enhver tid mellom 3 og 4 gigabytes med newsartikler.

Tidlig på året fikk Newstjeneren (på alf.uib.no) store kapasitetsproblemer. IT-avdelingen tok opp problemet med UNINETT som da gikk til anskaffelse av en egen unix-server (due.uninett.no) til dette formålet. Serveren er drevet av IT-avdelingen under kontr akten med UNINETT. Maskinen ble senere tatt i bruk også som nasjonal Veronica server (se under). News-serveren på alf.uib.no ble opprettholdt for at ikke omleggingen skulle skape ubeleilighet for våre mange brukere av tjenesten over hele vestlandet. Sener e på året satte UNINETT ut all drift av News-tjenesten på kontrakt med TISIP (Trondheim Ingeniørhøyskole) som siden har vært ansvarlig for News-tjeneren på den UNINETT eide maskinen.

IT-avdelingen abonnerer på Norsk Telegrambyrå's nyhetsmeldinger, disse gjøres fortløpende tilgjengelig via News-serverne til glede og nytte for ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen.

5. Veronica.

På initiativ fra områdets brukerkontakt ble det i 1994 satt opp en egen Veronica server ved UiB. Veronica er en indeksert database over all informasjonen som finnes tilgjengelig globalt under informasjonssystemet "gopher". Brukere av denne tjenesten opple vde at det var svært vanskelig å bli ekspedert på de syv tilgjengelig Veronicatjenerne i verden siden disse er svært høyt belastet.

Veronica viste seg å være en ekstremt poplulær tjeneste og vi måtte reprogrammere koden for å sikre at brukere ved UiB ville dra nytte av den lokale tjeneren. Dette ble gjort ved å garantere universitetets brukere fri adgang til tjeneren. UNINETT likte idèen med en Veronica tjener i Norge og det ble inngått kontrakt på drift av tjeneren som forøvrig er lokalisert på den UNINETT eide serveren ved IT-avdelingen. Kontrakten gir IT-avdelingen i 1994 en inntekt på omlag NOK 60,000. Det ble i henhold til kontra kten reservert tilgang også for andre norske brukere mens resten av verden kun kan ha to samtidige sesjoner mot serveren.

I oktober ble over 220,000 henvendelser mot serveren ekspedert, allikevel ble i underkant av 180,000 avvist på grunn av høy belastning. Av de ekspederte henvendelsene denne måneden var ca 2,000 fra Universitetet i Bergen og ca 12,000 fra øvrige norske org anisasjoner.

Tjeneren er ressurskrevende og trenger omlag 2 gigabyte lagringsplass for å holde på databasen. Databasen oppdateres på månedlig basis i USA og overføres til Bergen for installasjon.

6. (anonym) FTP tjener.

IT-avdelingen tilbyr også en filtjener tilgjengelig fra hele Internet og flere avdelinger benytter denne for fri distribusjon av forskjellige datamengder. Under den samme tjeneren finnes også et tilbud om "semi-anonym" fildistribusjon hvor også lagring av datamengder er lovlig gjennom konti med sterkt begrensede rettigheter (utelukkende ftp til lukket filsystem).

FTP serveren aksesseres ca 10,000 ganger i måneden.

7. X500 tjener (DSA).

IT-avdelingen har siden 1991 i samarbeid med Universitetet i Oslo og UNINETT søkt å bygge opp en elektronisk katalog med blant annet email-adresser, for å stimulere til økt bruk av det omfattende datanett vi er tilknyttet. Ønsket om et tilgjengelig katalo gsystem har fra brukerhold vært framsatt i en årrekke. Katalogen er basert på CCITT standarden X500. Restriksjoner satt i «personvern-loven» har imidlertid hemmet denne aktiviteten. Katalogen av i dag, baserer seg kun på registreringer av personer som sel v har tatt initiativ for å bli registrert. Katalogen inneholder for tiden omkring 900 personer og er tilgjengelig gjennom en rekke forskjellige grensesnitt og tjenester (som selvfølgelig WWW).

IT-avdelingen og Personalavdelingen utreder saken i et felles prosjekt.

8. Nasjonalt og regionalt samarbeid.

IT-avdelingen er ett av UNINETT a/s' fire regionale sentra, og er kontraktfestet til å inneha et overordnet ansvar for KUF-institusjoner og andre ideelle forskningsinstitusjoner omkring datanett i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. UNINETT refunderer «rimelig store midler» til universitetet for at IT-avdelingen skal kunne delta i denne aktiviteten. Ansatte ved IT-avdelingen deltar i forskjellige fora rundt nettverk og nettverksbaserte tjenester i dette nasjonale samarbeidet hvor universitete ne er ledende i Norge.

I 1994 har en av de viktigste og mest gjennomgripende sakene vært sammenslåingen av de regionale høyskolene. I vår region nå er disse blitt redusert til fire store og et mindre antall små, privateide høyskoler. Stortingsmelding 24 åpnet imidlertid for nye brukergrupper til UNINETT, dette er grunnskoler, videregående skoler, musèer og biblioteker. Gjennom året har vi merket en veldig stor og økende interesse for datanettsamarbeidet i disse miljøene. UNINETT har etablert billigere løsninger, riktignok med mindre kapasitet enn hva universitetet trenger, for å kunne realisere tilknytting av disse institusjonene. Denne utviklingen har hjulpet IT-avdelingen til å kunne etablere forbedrede løsninger for un iversietets ansatte som ønsker tilgang til datanettet også fra sin egen bolig. I 1995 vil det bli bygget opp enda mer funksjonelle løsninger basert på Televerkets nye teknologi, ISDN.

9. Andre nettverkstjenester.

9. 1. DNS.

Internet'ets navnetjeneste er alle andre Internet tjenester avhengige av. IT-avdelingen vedlikeholder totalt 150 separate deler av denne vidt distribuerte databasen. Med tre unntak har alle institutter og avdelinger ved UiB overlatt denne jobben til IT-avdelingen. DNS er helt essensiell for at andre rundt om i verden skal kunne adressere UiB over datanettet, enten det gjelder elektronisk post eller andre nettverksorienterte tjenester. Tjeneren aksesseres ekstremt hyppig og kontinuerlig logging av bruken v ille krevd stor kapasitet, ett enkelt døgn (1. desember) svarte tjeneren på den ene av IT-avdelingens navnetjenere på 239,787 henvendelser fra den ganske verden.

9. 2. Riktig klokke.

Alle IT-avdelingens unix-servere har helt korrekt klokke. Den synkoniseres mot noen av Skandinavias mest pålitelige ur gjennom en egen Internet-protokoll og spesiellt installert programvare.

9.3. Finger.

Den mest brukte "katalogtjenesten" i Internet tilbys selvsagt også på IT-avdelingens unix-servere. Det tilbys en sentralisert finger-tjeneste som gjør det enklest mulig å finne personer som benytter unix-serverne alf, alfred, taxus og golf.

På maskinen alfie tilbys også en selv-utviklet finger-tjener som gjør det svært enkelt å finne email adresser for personer som er registrert på hovedpostkontoret.

9. 4. Tilknytting til offentlig datanett.

IT-avdelingen tilbyr også tilknytting til det offentlige, pakkesvitsjede datanettet Datapak som bruker OSI protokollen X25. Det er mulig å knytte seg til universitetets datanett via maskinen alf, og fra denne er det også mulig å opprette forbindelser ut p å Datapak. Dette er en tjeneste som har fallende bruk og som faktureres avdelingene som benytter tjenesten til selvkost.

9. 5. Internet Relay Chat.

IRC er et interaktivt samtale forum på Internet og IT-avdelingen har i flere år huset en av landets offisielle IRC-tjenere. Dette er også en svært poplulær tjeneste, ikke minst blant de mange studenter som benytter IT-avdelingens unix-servere. Gjennom åre ts første elleve måneder ble det registrert ca 140,000 oppkoblinger fra i underkant av 5,000 forskjellige personer tilhørende 73 ulike organisasjoner.

hmk